Nordmenn er et vaffelspisende folk, men er egentlig vafler så urnorske som vi skulle tro? Slett ikke. Endrer det vår kjærlighet til dem? Langt ifra – vi bare elsker dem mer! Vaffeldagen 25. mars er et av årets høydepunkt.
Selv om vi liker å betrakte vafler som urnorske, er det faktisk et stykke fra sannheten. De første til å steke vafler var nemlig de gamle grekerne, på 1200-tallet ble vafler omtalt som kjærlighetsmåltid i kirkene i Paris, vaffelhjertene slik vi kjenner dem i dag kommer trolig fra Tyskland, en amerikaner var den første til å ta patent på vaffeljernet, mens våre gode venner i Sverige står bak den årlige vaffeldagen.
Så når kom vaffelen til Norge? Den første kjente norske vaffeloppskriften stammer fra starten av 1700-tallet og Kiellandfamiliens bibliotek i Stavanger. Ingrediensene var i stor grad de samme som i dag med egg, smør, sukker og hvetemel. I tillegg inneholdt vaflene en god del mer krydder enn bare kardemomme, som vi er vant til i dag. Med slike luksusvarer på ingredienslista, var ikke dette hverdagskost for hvermannsen, men i stor grad forbeholdt fiffen og de større anledningene – som bryllup.
En klatt, en skvett og en dæsj
I bondesamfunnet var det mer vanlig å lage vafler av grøtrester, hvetemel, vann eller melk. Altså en genial måte å benytte seg av ressursene man hadde på. I dag har ikke hvermannsen knapphet på ressursene. Matsvinn derimot er et mye større problem – altså sløsing med ressursene. Heldigvis er vaffelrøra fortsatt like godt egnet til å bruke opp rester på. En rømmeklatt her, en fløteskvett der, en dæsj melk over holdbarhetsdato – og du har ekstra gode vafler med ekstra god samvittighet.
Uansett hvordan du velger å lage vaflene dine er sjansen stor for at naboen, kusina eller svigerfar lager dem på en annen måte. Toppingen kan være ganske så forskjellig også, vi snakker om alt fra rømme og syltetøy, kaviar og egg (!), hvitost eller grillpølser. Si meg hva du topper vaffelen din med og jeg skal si deg hvor du kommer fra! Hvor du kommer fra avgjør også hvor mye vafler du spiser.
Trønderne spiser mest vafler
Det er ingen tvil om at nordmenn er et vaffelspisende folk, og aller mest vafler spiser trønderne. 57 prosent av innbyggerne i Midt-Norge spiser vafler en gang i måneden eller oftere. For Oslo-folk er tallet 34 prosent. Menn og mennesker over 60 år spiser også mer vafler enn kvinner og yngre folk. Og mens vi er inne på tall, hvert år deler verdens sjømannskirker ut 27.500 vafler. Vafler er for mange et symbol på kjærlighet, omsorg og følelsen av hjemme – enten man faktisk er hjemme eller ute i verden.
Vafler er en selvfølge hos Sjømannskirken verden over, men oppskriften varierer fra sted til sted. Nedenfor finner du oppskriften på vafler fra sjømannskirken i København. De har blitt kåret til verdens beste vafler tre ganger! Vaflene fra Sjømannskirken i New York har «bare» vunnet to ganger.
Det er unektelig mange følelser og tradisjon knyttet til vafler. Og selv om illusjonen din om at vafler er noe av det norskeste av det norske kanskje ble ødelagt nå, så kan jeg i det minste trøste deg med at Guinness-rekorden for verdens største vaffel er det i hvert fall en nordmann som innehar (den var 98 (!) cm i diameter og krevde 10 liter vaffelrøre).
Gratulerer med vaffeldagen 25. mars!
350 g hvetemel Bland sammen alle de tørre ingrediensene. Bland deretter inn de våte og rør sammen til en klumpfri røre. La røren stå og svelle i ca 20 minutter. Tilsett litt mer vann eller mel dersom blandingen virker for tykk eller tynn. Stek deretter vaflene gylne og avkjøl på rist.
Ingredienser
90 g sukker
1 ts bakepulver
½ ts natron
½ ts kardemomme
1 ts vaniljesukker
2 egg
125 g smør – smeltet
2 dl skummet kulturmelk
1 ½ dl H-melk
1 dl vannSlik gjør du det
